Remember the future - Ingrid Larssen / Solveig Ovanger / Inger Blix Kvammen 13.05.-12.08.2023

Laugardaginn 13.maí kl. 14 opnaði myndlistarsýningin Remember the future í Sláturhúsinu Menningarmiðstöð með verkum eftir norsku listakonurnar Ingrid Larssen, Solveig Ovanger og Inger Blix Kvammen.

Þrír listamenn. Ólík tækni og efnisviður. Í sýningunni mætir listin, í sinni marglaga túlkun og þema, óskinni um að viðhalda og aldargömlum hefðum, þekkingu, handverki sem erfst hefur kynslóða á milli - í viðleitni listamannanna til að þær varðveitist og gleymist ekki.

Verkin á sýningunni  samanstanda  af þrívíðum skúlptúrum og ljósmyndum. Fagurfræðin er viðkvæm og aðgengileg. Handverkið og útfærslan er tímafrek og ítarleg. Tæknin er gömul og ný og efnviðurinn sóttur beint úr náttúrunni eða unnin lífræn efni og steinefni.

 Sýningin veitir okkur tækifæri til að velta fyrir okkur og tengja saman hugmyndir fortíðar og framtíðar. Listamennirnir draga fram málefni líðandi stundar séð í ljósi sögunnar. Jafnframt er sjónum beint að þekkingu forfeðra og formæðra  okkar og að handverkið megi ekki gleymast og hverfa í innihaldslausri fjöldaframleiðslu samtímans

Remember the Future, tímalaus og tímabær

Við lifum á óstöðugum tímum og í heimi sem einkennist af átökum. Alþjóðleg stórpólitík hefur meiri áhrif á líf okkar nú en á á tímum síðari heimsstyrjaldarinnar á síðari hluta 20. aldar. Hnattrænn kapítalismi stjórnar æ meira daglegu lífi okkar. Samfélagsmiðlar krefjast athygli og vilja leggja línurnar. Neytendasamfélagið býður upp á skjótar lausnir sem samræmast ekki sjálfbærri nýtingu heimsins auðlinda.

Víða um heim býr fólk við krefjandi aðstæður, bæði efnislega, félagslega og heilsufarslega. Jafnvel við sem búum í norðurhluta Evrópu sleppum ekki við sviptingar.

Það getur stundum verið erfitt að fylgjast með; hvar erum við og á hvaða leið erum við. Á sama tíma eru pólitísk, efnahagsleg, fræðileg og menningarleg öfl sem vinna að því að gera heiminn að betri stað fyrir okkur öll. Það gefur okkur von að hlusta á slíkar raddir. Stundum koma þær langt að, stundum eru þær mjög nálægar. Listin er ein af þeim röddum.

Á mótum fortíðar, nútíðar og framtíðar. Á skurðpunkti fólks, sögu og menningar. Með innblástur frá formæðrum, frumbyggjum og náttúrunni sem umlykur okkur. Tjáð gegnum mismunadi efnisvið og tækni. Þar finnum við sýninguna Remember the Future (munum framtíðina)

Þrír listamenn frá Nordland, Troms og Finnmörku - Noregi og Sápmi - hafa fundið listræna og mannlega samnefnara hver í annarri. Þau snúast öll um þemu eins og líf og lifun, hversdagslíf og sjálfbærni, hefðir og handverkshætti formæðra okkar, hirðingjamenningu og tiltækar náttúruauðlindir. Allir þrír listamennirnir búa yfir traustri þekkingu með rætur í bæði norskri og samískri eða kvenskri menningu.

Listamennirnir sækja þekkingu og reynslu úr fortíðinni sem geta verið gagnlegar og mikilvægar fyrir framtíðina.

INGER BLIX KVAMMEN notar geymslu minninga sem huglægt tæki þegar hún segir sögur sínar í gegnum hluti og ljósmyndun - Memory Archives. Verk hennar fjalla oft um þemu sem tengjast fólksflutningum og menningarskiptum þvert á landamæri og menningu.

Í undirverkefninu Tundra Archives eru hirðingja hreindýrahirðarnir, Nenets, sem búa í norðvesturhluta Rússlands, dregnir fram. Í Varangerskjalasafninu dregur hún fram sögur úr eigin fjölmenningarumhverfi, landamærasvæði í norðurhluta Finnmörku, við Norður-Íshaf, sem einkennist af átökum Sama, Norðmanna, Finna og Kvena.

Listamaðurinn hefur þróað sínar eigin aðferðir til að nota textíltækni eins og hekl, útsaum og vefnað, í málmi. Henni finnst gaman að sameina skrautform eins og hálsmen við ljósmyndir og táknræna þætti, bæði úr menningu og náttúru. Hlutirnir verða að minningarkransum eða söguberum sem fjalla um fólkið sem hún hefur hitt, lífshætti og hversdagslega þekkingu.

Það fær þig til að spyrja þitt sjálf:

Hver er ég? Af hverju er ég eins og ég er? Hvaðan er ég? Og hvert fer ég?

INGRID LARSSEN menntaður skartgripalistamaður á níunda áratugnum, á þeim tíma þegar skartgripir voru kallaðir klæðanleg list. Þeir voru stórir og tilraunakenndir. Síðar varð textílefni hennar helsta efni. Hún hefur rannsakað og þróað enn frekar útsaumstækni með vöfflusaumi sem hún saumar í höndunum á silki og ull. Þetta er yfir 800 ára gömul tækni sem var fyrst notuð til að gera línskyrtur verkafólks, bæði þéttar að líkamanum og sveigjanlegar. Í byrjun 20.aldarinnar var tæknin tekin upp af tískuiðnaðinum og sést æ sjaldnar í listsköpun.

Larssen notar þessa tækni við gerð léttra skúlptúra ​​í silkiorganza. Dúkur og garn sem hún notar er litað úr plöntum og fléttum, þangi og krabbakúlum - að mestu uppskorið í umhverfi hennar.

Í innsetningunni Lost - objects from the sea eru sum verkanna lituð með blárri lúpínu frá Egilsstöðum og naflafléttu frá Sílalækur. Hún er innblásin af töfrum og goðsögnum hafsins og hinni sýnilegu og forgengilegu náttúru.

Í uppsetningunni Síðustu árin hefur hún velt fyrir sér síðasta kaflanum í lífi manneskjunars, þar sem veikindi og heilabilun leiða inn í skuggaheim,þar sem atburðir frá barnæsku verða skýrari og nútíðin hverfur.

SOLVEIG OVANGER kannar aðferðir við varðveislu og sútun fiskroðs - gamlar framleiðsluaðferðir náttúrufræðinga í Síberíu og sútunaraðferðir sem hún nam af öldruðum sútunarmanni heima í Noregi. Ovanger sameinar tækni ýmissa aðferða við vinnslu á hráu leðri úr staðbundnum fisktegundum eins og þorski, ufsa og laxi. Notkun fiskroðs snýst um að tilheyra og lífinu við sjávarsíðuna, auðlegð hafsins og möguleika til nýtingar á hráefni sem jafnan er litið á sem úrgang.

Listamaðurinn er innblásinn af orðlausri dýnamíkinni í náttúrunni, í alheiminum og á milli fólks, sem og af meðvitundinni um að allt tengist í hrífandi heild.

Hlutirnir hafa fleiri lög merkingar og hægt að túlka á margan máta. Hálf-hvelin byggjast á rúmfræðilegu formunum hring og kúlu, grunnformum sem finnast alls staðar á öllu víddarsviðinu frá smásæjum stærðum til himintungla og vetrarbrauta. Stórar kaleidoscopes sýna brot úr náttúrunni sem endurtaka sig á milli spegla í endalausum myndum, ekki ósvipað manngerðu skrauti. Í vegguppsetningu 2022/2023 er rúmfræðileg uppbygging fjarverandi. Kannski áminning um að ekkert varir að eilífu, ekkert ætti að vera sjálfsagt?

Sýningin Remember the Future samanstendur af þrívíðum hlutum og ljósmyndum . Fagurfræðin er viðkvæm og aðgengileg. Handverkið og útfærslan er tímafrek og ítarleg. Tæknin er gömul og ný og efnin sótt beint úr náttúrunni eða unnin lífræn efni og steinefni.

 Sýningin veitir okkur tækifæri til að velta fyrir okkur og tengja saman hugmyndir fortíðar og framtíðar. Listamennirnir draga fram málefni líðandi stundar séð í ljósi sögunnar. Jafnframt er sjónum beint að þekkingu forfeðra og formæðra  okkar og að handverkið megi ekki gleymast og hverfa í innihaldslausri fjöldaframleiðslu samtímans

Á sýningunni finnum við tilvísanir sem koma okkur inn í alheim hugsunarinnar og út á hið félagslega svið. Nútímaheimurinn virðist ekki alltaf vera kjörinn staður fyrir manninn. Við sem lifum á 21. öldinni höfum marga kosti sem fyrri kynslóðir hefðu sennilega viljað taka þátt í. Á sama tíma gætum við sem lifum í dag haft mikið gagn af því að nýta meira af þekkingu formæðra okkar, bæði þegar kemur að því að gæta hvers annars og náttúrunnar.

Verkefnið Remember the Future , er jarðlægt og nálægt sjávarmáli, nálægt fólki og nálægt lífinu. Listamennirnir þrír líta til baka á mæður sínar og ömmur sem þekkingarmiðla, varðveislu hefða og sem innblástur. Og hugtakið langamma þýðir ekki aðeins beinan skyldleika og blóðbönd. Hún fjallar um konur og mæður langt aftur í tímann.

Sýningin snýst um stóru spurningarnar en fer einnig beint að kjarnanum í því sem lífið snýst um. Á sama tíma er hún áþreifanleg og hrein og bein að því leyti að hún bendir á mikilvægi þess að stíga nokkur skref til hliðar, staldra við og líta til baka til að uppgötva það sem við höfum gleymt eða staðið á sama um.

Þrír listamenn. Mismunandi aðferðir, efni og efnistöki. Í sýningunni mætast list í margþættu þema og áhuginn á að miðla hefðum, gamalli þekkingu og færni – þess sem að listamennirnir vilja að verði minnst í framtíðinni.

Øystein Voll

Listfræðingur

REMEMBER THE FUTURE 

Tidsriktig og tidløs 

Vi lever i en ustabil tid og i en verden som preges av konflikter. Internasjonal storpolitikk påvirker livene våre i større grad nå enn den gjorde i andre halvdel av 1900-tallet, i tiden etter andre verdenskrig. Den globale kapitalismen styrer mer og mer av vår hverdag. Sosiale medier krever oppmerksomhet og ønsker å sette dagsorden. Forbrukersamfunnet tilbyr raske løsninger som ikke er forenlig med bærekraftig bruk av tilgjengelige ressurser. 

Mennesker mange steder i verden lever under krevende forhold, både materielt, sosialt og helsemessig. Heller ikke vi som lever nord i Europa slipper unna små og store omveltninger.  

Det kan noen ganger være vanskelig å holde oversikten og å vite hvor vi er og hvor vi skal. 

Samtidig er det både politiske, økonomiske, akademiske og kulturelle krefter som jobber for at verden skal bli et bedre sted for oss alle. Det gir håp å lytte til kloke stemmer. Noen ganger kommer stemmene langt borte fra, noen ganger er de helt nære.  

Kunst kan representere en slik stemme.  

I krysningen mellom fortid, nåtid og framtid. I møter mellom mennesker, historie og kultur. Med inspirasjon fra formødre, urfolk og naturen som omgir oss. Uttrykt med ulike materialer og teknikker. Det er her vi finner utstillingen Remember The Future. 

Tre kunstnere fra Nordland, Troms og Finnmark – Norge og Sápmi – har funnet kunstneriske og menneskelige fellesnevnere hos hverandre. De er alle opptatt av tema som liv og overlevelse, hverdagsliv og bærekraft, våre formødres tradisjoner og håndverkspraksis, nomadiske kulturer og tilgjengelige naturressurser. Alle de tre kunstnerne har solid kunnskap med røtter i både norsk og samisk eller kvensk kultur. Samene er urfolket på Nordkalotten, og kvenene er en nasjonal minoritet i Norge.  

Kunstnerne henter frem informasjon og erfaring fra fortiden som kan være nyttig og viktig for framtiden. 

INGER BLIX KVAMMEN bruker arkivering av minner som konseptuelt virkemiddel når hun forteller sine historier gjennom objekter og fotografi - Memory Archives. Hennes arbeider omhandler gjerne tema relatert til migrasjoner og kulturell utveksling på tvers av grenser og kulturer.  

I delprosjektet Tundra Archives betydeliggjøres det nomadiske reindriftsfolket nenetserne som har tilhold nordvest i Russland. I Varanger Archives henter hun frem historier fra sitt eget multikulturelle næromrеde, et grenseområde nordøst i Finnmark, ved Ishavet, preget av møter mellom det samiske, norske, finske og kvenske.   

Kunstneren har utviklet egne metoder for bruk av tekstile teknikker som hekling, broderi og vev, i metall. Hun kombinerer gjerne dekorative former som halssmykker med foto og symbolske elementer, fra bеde kultur og natur. Objektene blir minnekranser eller historiebжrere som handler om menneskene hun har møtt, levemåten og hverdagskunnskapen.  

Man får lyst til å spørre seg: 

Hvem er jeg? Hvorfor er jeg den jeg er? Hvor kommer jeg fra? Og hvor gør jeg hen?   

INGRID LARSSEN  ble utdannet smykkekunstner på 1980-tallet, i en tid da smykkene ble kalt bжrbar kunst. De var store og eksperimentelle. Senere ble tekstil hennes mest foretrukne materiale. Hun har forsket på og videreutviklet broderiteknikken vaffelsøm, som hun syr for hånd på silke og ull. Dette er en over 800 еr gammel teknikk som først ble brukt for å gjøre arbeidsfolks linskjorter samtidig kroppsnære og fleksible. Utover 1900-tallet ble teknikken fanget opp av moteindustrien. Den er sjelden å se i kunstneriske uttrykk. 

Larssen bruker teknikken nеr hun former florlette skulpturelle objekter i silkeorganza. Stoffer og garn som hun benytter farges av planter og lav, tang og kråkeboller – det meste høstet i hennes nærmiljø.  

I installasjonen Det tapte – objekter fra havet er noen av verkene farget med blå lupin fra Egilsstadir og navlelav fra Sílalækur. Hun lar seg inspirere av havets magi og myter, og av den sårbare og forgjengelige naturen. 

I installasjonen  De siste år har hun reflektert over et menneskes siste leveår, hvor sykdom og demens leder inn i en skyggeverden hvor hendelser fra barndommen blir tydeligere og nåtiden forsvinner.  

SOLVEIG OVANGER  utforsker metoder for konservering og garving av fiskeskinn – gamle beredningsteknikker overlevert av naturfolk i Sibir og garveteknikker lært av en pensjonert garver hjemme i Norge. Ovanger kombinerer teknikkene på ulike måter i bearbeidelsen av rå skinn fra lokale fiskeslag som torsk, sei og laks. Bruken av fiskeskinn handler om tilhørighet og et liv ved kysten, om rikdommen i havet og muligheter for utnyttelse av et råstoff som i vеre dager vanligvis betraktes som avfall. 

Kunstneren lar seg inspirere av den ordløse dynamikken i naturen, i universet og mennesker imellom, samt av bevisstheten om at alt henger sammen i et bevegelig hele. 

Objektene har flere lag av betydning og kan tolkes vidt. Hemisførene tar utgangspunkt i de geometriske formene sirkel og kule, grunnformer man finner igjen overalt i hele spekteret av dimensjoner fra mikroskopiske størrelser til himmellegemer og galakser. Store kaleidoskop viser fragmenter av natur som mellom speil repeteres i uendelige bilder, ikke ulikt menneskeskapt ornamentikk. I vegginstallasjonen 2022/2023 er den geometriske strukturen fraværende. Kanskje en påminnelse om at ingenting varer evig, ingenting bør tas for gitt? 

Remember The Future består av tre-dimensjonale materialbaserte objekter og fotografier. Estetikken er delikat og tilgjengelig. Håndverket og utførelsen er tidkrevende og detaljert. Teknikkene er gamle og nye om hverandre, og materialene er hentet rett fra naturen eller er bearbeidede organiske stoffer og mineraler. 

Utstillingen gir oss mulighet til å reflektere rundt begrepene fortid og framtid. Kunstnerne løfter fram dagsaktuelle tema sett i lys av historien. Samtidig settes fokus på formødrenes kunnskap, og at håndverk ikke må glemmes og erstattes av masseproduksjon. 

I utstillingen finner vi referanser som bringer oss innover i tankeuniverset og utover i samfunnsfæren. Den moderne verden framstår ikke alltid som det ideelle stedet for mennesket. Vi som lever i det 21. århundre har mange fordeler som tidligere generasjoner nok gjerne skulle tatt del i. Samtidig kunne vi som lever i dag ha god nytte av å praktisere flere av våre formødres kunnskaper, både når det gjelder å ta vare på hverandre og på naturen. 

Prosjektet Remember the Future er jordnært og havnært, menneskenært og livsnært. De tre kunstnerne ser tilbake på sine mødre og bestemødre som formidlere av kunnskap, som tradisjonsbærere og som inspirasjonskilder. Og begrepet formor betyr ikke bare direkte slektskap og blodsbånd. Det handler om kvinner og mødre langt tilbake. 

Utstillingen kretser om de virkelig store spørsmål, men går også helt inn i kjernen av hva livet handler om. Samtidig er den konkret og direkte i det den peker på viktigheten av å ta noen skritt til siden, stoppe opp og se tilbake for å oppdage det vi har glemt eller ikke har brydd oss om.  

Tre kunstnere. Flere ulike teknikker og materialer. I Remember The Future møtes kunsten i en mangefasettert tematikk og interesse for å videreføre tradisjoner, gammel kunnskap og nedarvede ferdigheter – alt fordi kunstnerne vil at dette skal huskes i framtiden. 

Øystein Voll 

Kunsthistoriker 

 Sýningin er styrkt af / the exhibition is supported by:  Norrænu ráðherranefndinni, Norwegian Crafts, Kunstsentrene i Norge, Kunsthandverkernes fond, BKH og Samiske kunstnere og forfatteres vederlagsfond.

Ljósmynd / photo : Monica Milch Gebhardt